Boken bruker mye skildringer som gir oss ett bedre «bilde» av
hvordan ting ser ut og er. Forfatteren skriver mye skildringer om miljøet,
omgivelsene og personer som Casper møter. for eksempel «ujevne malingsstrøk og spikerhull i veggen etter forrige leietaker.
Skjortene mine er hengt opp i et skap som mangler dør. Leiligheten var langt
fra nyoppusset da vi overtok» og «det første jeg så, var de kritthvite
joggeskoene. Fyren de tilhørte, lå på kne foran et tjern. Sett ovenfra virket
den T-skjortekledde ryggen hans veldig bred» «En ubetydelig tatovering snirklet
seg nedover overarmen».
Forfatteren bruker ikke så mye språklige bilder men jeg fant
ett eksempel der hun gjør det: «Jennie
kommer inn på stuen iført kjolen hun har bestilt til bryllupet. Den er så
tettsittende at det ser ut som om noen har smurt henne inn med hvit glasur».
Det er en bok med uformelt språk og ingen bruk av «slangs-ord».
Det finnes masse tankereferat i denne boka, for eksempel: «jeg stanser opp. Militære? Hvorfor i all verden
har Oskar militære bilskilt?», «Hvorfor vil hun ikke fortelle noe?! Møter hun
flere? Liker hun meg mindre nå som jeg har blitt tynn igjen?».
Det finnes mye dialoger og replikker i boka, eksempel:
-
«Pleier du
alltid å dra steder som dette?» lurer jeg.
-
«Som dette?»
-
«Steder som…ikke
er noe?»
-
«Det er en
havn», innvender hun. –«vi er på en brygge».
Kommentarer
Legg inn en kommentar